fredag

Helg!

Pang! Så er det helg igjen. Jeg tar en Maria, og skal fortelle om et par ting jeg har lært i løpet av dagen:

1. Det kan faktisk bli sol i Nord - Norge også.

2. Jeg har blodtrykket til en baby.

3. Skolen her er faktisk koselig, og kunst og håndtverk er utrolig morsomt.

Vi hadde dugnad her på Madhouse i dag. De som var med, plukket søppel og ordnet ugresset og lignende, gjorde stedet klar for sommeren, for ja, det er jo faktisk juni på søndag. 1 Juni. Tiden flyr avgårde. Jeg var dessverre så uheldig at jeg slapp å luke i blomsterbeddene. Synd det i bunn og grunn, for det er jo så hærlig å ligge med rumpa rett til vers, og rave med fingrene. I stedet var jeg prøvekaninen til en sykepleier fra den andre avdelingen her; hun har vært på noen kursgreier, og skal prøve ut noe nytt som kanskje kan brukes som et ledd i en behandling. Noe sånt, og for å se om det kanskje kan fungere, trengte hun noen å øve seg på. Jeg sa ja til det, og det var i grunnen ganske morsomt. Det var et slags intervju som gikk på Fysisk og psykisk helse, familie, sosialliv, rus og alkohol og skole.

"Hvor mange ganger har du drukket i ditt liv?"
"Hvor mange ganger i løpet av de siste 30 dagene har du gjort ditt og datt og dadidadida?" Men det var, utrolig nok, faktisk ganske interessant. Denne intervju - greia tok godt over en time, og resten av formiddagen, fram til lunsj, lå jeg sammenkrøllet i senga og leste Stephen King. Elskverdige greier, altså.

Jeg har en god dag i dag. Jeg er i godt humør, og det meste er ganske greit. Det meste har gått ganske greit, om jeg får si det sånn. Vi har hatt kunst og håndtverk, spist sen middag, lest mer Stephen King, var inne i byen på Paletten og tok en kopp kaffe, så nyhetene og hotell cæsar mens A som jobber her masserte meg, mamma har vært innom en tur og fylt opp pengeboka mi, og nå ser jeg film sammen med S. Batman Returns. En elskverdig film.



Kunst og håndtverk:
nøkkelhank til mamma og Sandra.



nydelig, og kreativt fat, ja. Jepp.




torsdag

Romvegg.



Torsdag.

For en fantastisk dag dette er, som alle de andre.

  • Det er torsdag. Torsdag er drittdager, og jeg er sur.
  • Himmelen gråter - regnet høljer ned som bare det, og selv om det står at jeg skal "være ute en halvtime hver dag" på ukeplanen min, har jeg ikke vært ute en time engang i løpet av uka. Det har ikke vært vær til det, så nå synes jeg at det skal bli sol. Ikke at jeg orker å være ute, men jeg kan ikke si at jeg har så lyst til å være her heller.
  • Det er romvask og dvd leie i dag.
  • Igjen: jeg er i dårlig humør og snart fri for snus.

Nå har jeg vært her i ti dager, tror jeg, og dreier seg om tid. Alt er basert på den tikkende lille tingen som henger på veggen; tidspunkter, avtaler, måltider, regler, ditt og datt og dadidadida. Det er liksom ikke måte på, og jeg holder på å bli heeelt opphengt i den klokka. "Annika, fem minutter igjen. Få opp tempooet!"

"Ti minutter til middag." - "En halvtime nå, så har du samtale." - "Klokken halv seks drar vi avgårde, da må du være klar." Tid, tid, tid.

I går ble jeg tvunget til å dra på herlige Polaria, for noe sånt som hundrede og ørtende gangen i mitt liv. Det er ikke det at det ikke er koselig å tusle rundt, stirre på torskene og kongekrabbene og selene, men det mister liksom litt av sjarmen sin når man har bodd i `Tromsø store deler av livet, og har sett alt det der så mange ganger. Men jeg hadde ikke så mange valg, så jeg måtte dra. Det var for så vidt greit nok, det.

Peter, min kjære bror, var innom her i går for første gang. Det var ganske morsomt: vi satt sammen, pappa, Sandra, Peter og jeg på Familierommet og bladde i hvert sitt blad, mens pappa slurpet i seg kaffe og vi ventet på at jeg skulle spise kveldsmat. Det er litt rart å ha besøk på dette stedet, alt blir så kunstig og annerledes, og jada, klart, vi har jo bestandig så mye å snakke om. Kniz. Det blir jo aldri slike "pinlige" pauser, neida. Pappa hadde med seg mattetentamenen min, Inge - mattelæreren, hadde sendt den i posten til meg, så vi så litt på den.

Har klart meg ganske bra til tross, fikk 5 -. Wopidoo for det, liksom.

mandag

Pacific Blue.

Jeg leste på http://www.kampanje.no/ - eller noe, at Tv2 skal sette opp Pacific Blue igjen til sommeren, og jeg ble nesten glad! Fulgte delvis med på serien da jeg var yngre, den gikk etter skoletid tror jeg og greit at den er fullpakket av muskuløse menn på sykler og damer i bikini - men det pleide å være koselig og krype sammen i sofaen mens syklende politi i mikroskopiske bikinier raste over skjermen.
"Jess," tenkte jeg da jeg leste det, "endelig noe jeg kan gjøre i sommer. En tv - serie å følge med på," og det hadde jo vært noe, siden jeg 99,9% sikkert kommer til å tilbringe hele sommeren på herlige og fantastiske madhouse. Men joda, tror du ikke serien blir satt opp på TV2 Zebra? Joda. Og dessverre for meg har vi ikke andre kanaler enn NRK1, NRK2, TV2 og TV Norge her, så det var ikke noe særlig morsomt.

Hvorfor i alle dager kan de ikke bare kjøre serien på TV2?


D'oh.


søndag

Fullpakket dag.

Ting har endret seg litt her.

  • Jeg får plutselig lov til å være litt mer ute - E i temaet mitt sier at jeg må dra ut i frisk luft en halvtime hver eneste dag, og det er jo greit det, med litt frisk luft og sånn. Men jeg er så trett hele tiden, og har mest lyst til å sove, men det får jeg dessverre ikke lov til. "Mennesker på snart atten år skal gjøre annet enn å sove og å sitte i senga og lese bøker," sa E her en dag mens hun så på meg. "Åh. Du sier det? Jammen... Jeg trives her i senga mi, jeg," svarte jeg. Men neida.

  • Jeg blir tvunget til å være sosial. Hallo? Jeg som trives i mitt eget selskap, og som virkelig trenger å være alene en gang i blandt, må være med på alt av de sosiale aktivitetene og det er liksom ikke nok med at jeg bor i et bygg der det er minst tre mennesker på jobb hele tiden, og i tillegg bor det to andre her. I morgen kommer det ei jente til. Synes det er sosialisering på høyt nivå, jeg. Hjemme er det tross alt ikke flere enn fire andre personer, og det er crap å måtte være sammen med noen nesten hele tiden.
I dag har jeg gjort forferdelig mange ting. Først måtte jeg stå opp til frokost, klokken halv ni, og deretter ble jeg dregd med på en tur jeg absolutt ikke hadde lyst til å dra på. Ei eller annen fjære nord på Tromsøya. Jeg satt der i to timer og frøys, mens resten av menneskene sprang rundt og gjorde et forsøk på å få fisk. De fikk selvfølgelig ingenting.

Annikas herlige kornblandinglunsj. God og klissete.




Overskyet og herlig, og ja, jeg vet at det ser kaldt ut.




Fancy og fresh etter en fantastisk formiddagstur.


De husker forresten aldri at jeg ikke spiser kjøtt her, og det er jo fint, så i dag fikk jeg servert noen ekle små mikroskopiske fiskeboller til middag, som de tilfeldigvis fant i et kjøleskap - varmet i microen. NAM. Det var virkelig godt. Med kokkossaus til, som tilfeldigvis skulle være til kyllingen som de andre spiste. Jepp. Godt var det. :)
Joda, og ikke nok med at jeg ble tvunget med på tur - så ble jeg også tvunget med på sirkus senere på kvelden. Det var egentlig greit - for det var ganske koselig, og jeg har ikke vært på sirkus på Gud vet hvor lenge. Hvis jeg noen gang har vært? Jeg kan ikke huske, egentlig. Jeg forelsket meg helt i elefantene. En gang i framtiden, når jeg for eksempel drar til India under min jordomseiling eller jordomreisning, skal jeg ri på en.


Manesjen.



Horses. Jeg fikk lyst til å ri igjen.
lørdag

Lørdag.

Nå er jeg lei av å være her, og jeg synes at det begynner å bli på tide å dra ut. Ikke at jeg har så mange steder å dra, men alt må vel være bedre enn å sitte her i denne røde sofaen og se på den jævla Grand Prix'en og høre S tygge tyggegummi som hun bytter ut hele tiden mens hun snakker dritt om alt og ingenting.
Alt må være bedre enn det.

Jeg er så lei av å tygge og svelge, og jeg synes ikke jeg gjør noe annet enn det. Spis. Tygg. Svelg. Hvordan mennesker spiser 6 ganger om dagen? Jeg bruker faktisk... 3 timer av døgnet ved det matbordet, og jeg blir helt svett. Jadajodasådet. Ikke rart at jeg føler meg gravid nå :)
Nei, just keep smiling så blir alt greit.

Jeg tror jeg skal stemme på Finland, forresten. Hvis jeg hadde orket å bruke pengene mine på det, selvfølgelig, og det gjør jeg ikke.

Har vært på biblioteket i dag og lånt en haug med filmer som sikkert ikke kommer til å bli sett, men greit å ha noe sånt på avdelingen. Tidsfordriv. Og dessuten kom Tina tilbake i dag, hun var her sammen med meg i januar - på Sør riktignok, men det var ordentlig koselig å se henne igjen. I framtiden skal vi ha et "Eple med kanel" party, bare synd at det ikke blir noe av - fordi hun bare skal være til onsdag og jeg skal være her for evig og alltid. Kniz.

Inger og Sunniva var også innom en tur i dag, skvist innimellom alle disse fantastiske måltidene, og det var hyggelig med besøk. Greit å se noe annet enn alle disse menneskene som jobber her og sånn.
fredag

Fredag.

Halleluja, jeg føler meg som et supermenneske. Eller noe sånt. Jeg har sånn super - energi kick og har lyst til å danse rundt mens jeg lager et enormt holloi (hvordan det enn skrives) og synger, ja, ikke minst det. Bare synd at dansing ikke står på lista over ting jeg kan gjøre.

Nå har jeg vissnok begrenset internett, så jeg kan bare være pålogget en halvtime hver dag. Det er ikke så veldig mye. Men det er greit; for da blir det lite og ingen bubble shooter på meg. Jeg har faktisk ikke spilt noe som helst siden jeg kom inn, og det må jo være noe sånt som ny rekord.
Herlig.

Vi kjørte tur i dag. Jeg, S, Elisabeth som er kontakten min og resten av avdelinga. Var godt å komme seg litt ut; jeg har ikke vært ute i frisk luft siden tirsdag. Herlig.
Og ellers har jeg vært hos Arvid, la oss kalle ham dr.hjernefikser nr.2 - og han gjorde ikke så mye annet enn å pjatte, som jeg så fint liker å kalle det. Pjatt. "Ja, Annika, nå må du si i fra hvis dette bare blir pjatt, for jeg blir litt lei av å sitte å kjenne på om du føler at dette er pjatt," pleier han å si til meg.
Han skulle bare visst hvor mye pjatt han egentlig sier, men jeg holder klokelig kjeft. Jepp.

Hadde kunst og håndtverk i dag - og pappa har kjøpt meg et perlesett, fordi det begynner å bli litt skrapet på avdelingen. Så nå kan jeg fortsette min voldsomme smykkeproduksjon.
Og. Jeg får gå ut i morgen, tror jeg. Vi skal til byen. Woho. Det blir greit å komme seg ut litt eller noe.

Kreativitet:


Sånn ser smykkesamlinga mi foreløpig ut.




Noe tull jeg lagde i kunst og håndtverkstimen på skolen. Jeg hang den på lampa, fordi det ikke er noen spikre å henge ting på her.
torsdag

Torsdag.

Hurra meg rundt, så morsomt dette er. Oppløftende, liksom. Jeg tror jeg holder på å bli syk, for det er en voldsom kvalme som bukter seg igjennom kroppen min og jeg har hatt vondt i hodet siden i går. I GÅR. Og disse to Ibuxene jeg har fått fordelt utover dagen (JA, jeg får bare en omgangen!) ser ikke ut til å hjelpe så veldig mye.
Det har vært en relativt lang dag. Det er ganske slitsomt å være innesperret og jeg gjør ikke så mye annet enn å sove hele tiden. Det er som om noen har trukket ut en tropp fra kroppen min, som gjør sånn at jeg sover og sover og sover, og jo mer jeg sover, desto trettere blir jeg. Merkelig det der. Men jeg har i alle fall sovet to hele netter uten å våkne en eneste gang, og det er jo et pluss.

Hadde legeundersøkelse i dag. Det var helt greit, ting var som dem skulle - bortsett fra at jeg ikke har noen reflekser i knærne. Jeg holdt på å le meg ihjel da han mannen, Vegard tror jeg han heter, som tok undersøkelsen, slo og slo på de stakkars knærne mine uten noe resultat. Til slutt måtte han bare gi opp. Trist det.

Og bortsett fra det har jeg snakket med en legestudent, han var forresten veldig kjekk, og usikker og stilte en masse morsomme spørsmål som jeg gjorde så godt jeg kunne å svare på. "Husker du ditt, og husker du datt? Hvordan begynte det? Hvordan er det? Hvordan fungerer det? Hvordan blablabla?" og jeg kjente at jeg måtte le litt fordi han var så fersk i gamet.

I dag er det romvask og filmleiing på videoverden. S - som er på avdelingen har dratt avgårdet for å finne en film, jeg får dessverre ikke gjøre noe annet enn å sitte i sofaen, så jeg krysser fingrene for at hun finner noe bra.
Jepp. Og på toppen av det hele, ser jeg gravid ut og er veldig hot.






onsdag

Wopidoo.

Jada, neida, så det. To dager på MADHOUSE og jeg har alt lagt noe sånt som... la meg se... fire armbånd, et smykke og driver å lærer meg å makramere nå. Herlig. Jeg kommer til å kunne starte smykkebutikk når jeg drar ut herfra, når det enn kommer til å bli.

Dagen i dag startet fantastisk.

Jeg sov helt til klokken åtte, jeg måtte til og med bli vekt (!!!) og deretter bar det ned til fint og kaldt rom, der jeg hadde et svært innholdsrikt og spennende strippeshow for Randi - ei dame som jobber her, og hun har blondt hår. Og så dro jeg, Randi, S - som også er her, og ei annen dame ned til sykehuset for å ta blodprøver. Der satt jeg i en evighet på en steinhard trestol og ventet på å bli tappet blod av - og dama på blodprøvemottaket fylte åtte slike flotte små begre med den røde væska som strømmer igjennom blodårene mine.

Sånn etter det, har jeg i grunnen ikke gjort så veldig mye. Vært på madhouse - skolen og hatt braliv, spist hundreogførtifem måltid, ehm.. og sovet. Ikke så mye mer enn det. Og jeg kan ikke vente til det blir kveld, sånn at jeg kan legge meg igjen, for jeg er så utrolig trøtt at jeg tror jeg dør.



Wopifuckingdoo. Slipp meg ut.


utsikt fra rommet mitt.



flotte skjema må fylles ut.


sånn ser senga ut. Nydelig.


Just keep smiling. :D


braliv.no
tirsdag

Tirsdag.

For en herlig dag:
  • Peter fyller 16. år i dag.
  • Pappa sitter stuck i Oslo pga. streik
  • Peter har eksamen.
  • Mamma har snart eksamen.
  • Caro er skadd/syk og kan ikke løpe/gå lange turer/ ++.
  • Jeg er nesten tom for penger på kortet.
  • Jeg er nesten tom for snus.
  • Jeg våknet klokken 0400.
  • Jeg er ferdigpakket, og det ser ut som jeg er på flyttefot (jeg er jo så optimistisk attem...)
  • Legen klokken 10.00
  • Jeg føler meg veldig enorm.
  • Pappa får lønning i dag.
Hmf. Hva mer?
Jo. Vi må ikke glemme prikken over i'en, glasuren som topper kransekaka og vel så det: klokken er fire minutter på halv ti, og jeg er snart klar for å dra med meg den enorme kofferten inn i bilen, si farvel til friheten og hei til galehuset.
Jadajodasådetaltså. Det er i det minste sol ute!

mandag

Mandags morgen.

Jeg våkner klokken åtte til en forandring av at sola skinner gjennom rullegardinene, og jeg kan nesten ikke tro det. Sol? Her? Jeg står opp, sjekker graderstokken - 5 grader, og i et øyeblikk kan jeg føle denne krypende følelsen av optimisme sige innover meg. Hey, er det våren som kommer tilbake?
Jeg håper det. Værmeldinga for de neste ti dagene er strålende (bare sjekk yr.no!) og det gjør meg glad. Jeg vil ha sommer, jeg vil ha varme og jeg vil ha noe annet enn regn og snø og dritt som har kommet ned fra himmelen den siste fantastiske uka.

I dag er jeg hjemme fra skolen. Jeg er ikke helt frisk; hodepine og litt forskjellig annet, så jeg har bestemt meg for å holde sofaen i et par timer til. Det blir ikke så lenge, for jeg har masse å gjøre: vaske rommet, pakke, dra innom skolen for å hente skolebøker og ting - si farvel til bygningen for jeg vet ikke om jeg kommer tilbake de neste ukene, og jeg må innom videoverden for å levere de filmene jeg, Inger og Sunniva så på 17.mai.
Mamma skal vissnok avspasere noen timer fra jobben i dag.

Jepp. Så langt, bortsett fra denne hodepinen og det andre, ser det ut til å bli en fin dag. Sol, snus, kaffe og ikke så mye annet. Håper bare ikke at den blir for lang.
søndag

Helg og herlighet.

Å jo; 17.mai var nok like herlig og fantastisk som jeg trodde den kom til å bli. Jeg må bare si at jeg elsker slike dager. Slike dager som julaften, påske, bursdag og ikke minst 17.mai. Disse dagene, ukene, høytidene setter virkelig glasuren på kaka. Prikken over i'en i mitt ellers så fantastiske braliv.

Dagen startet fantastisk som vanlig. Jeg sto opp klokken sju eller noe, etter enda ei søvnløs natt (denne søvnløsheten begynner å gå meg på nervene), spiste halve kjøleskapet til frokost, spilte bubble shooter til klokken ti - eller var det elleve? Deretter gikk jeg gjennom alle klesskapene i huset for å finne noe å ha på meg - og jeg endte opp med pappas skjorte og noe annet tull, før jeg valset i dusjen og trødde bort til barneskolen i håp om at det kanskje skulle være noe morsomt som foregikk der borte. Det er alltid aktiviteter og sånn der på 17.mai, som fisking, sekkeløp og lykkehjul. Men nei. Jeg ble lenge nok til å se Sandra spise en is, hilse på noen mennesker jeg ikke har sett på år og dager - synd det i grunnen ja, bli med på en runde med lykkehjulet før jeg tok Sandra med meg, møtte Sunniva og trasket hjemover.

Deretter bar det til byen. Jeg, Inger, Sunniva og Sandra trasket så vidt i gågata, rakk å føle litt på den utrolige stemningen og satt timevis på kafe mens vi vurderte hva vi skulle finne på. Det endte opp med at pappa kjørte oss til videoverden og vi lånte "Sprit: Stallion of the Cimmaron" og "The Girl next door".


Natta ble brukt på Ingers rom med Smallville, brus, kaffe og film. Det er koselig - og jeg fikk slått ihjel litt av denne tiden som jeg har så utrolig mye av.

Det ble ikke så mye søvn i natt heller. De siste fire (?) døgnene har jeg sovet et sted mellom fire - seks timer, så jeg er virkelig på topp. Er klar for senga, men det er kanskje litt tidlig enda. Klokken er ikke mer enn halv seks eller noe, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre resten av dagen. Burde pakke og vaske og litt sånt, men... æsj. Orker ikke. Føler meg litt sliten.




torsdag

Torsdag.

Snøen er borte igjen, takk og lov. Smeltet bort og det har vært antydning til litt mer varme i været i dag, iskaldt - men bedre enn den snøen som kom dalende ned senest tirsdag. Men nå er det meldt stygt vær og litt snø og sånn igjen til 17.mai, herlig som det er. Jeg kan nesten ikke vente, og ser for meg at det kommer til å bli den beste 17.mai'en EVER.

De siste dagene har jeg gjort svært lite. Jeg har sittet i sofaen hjemme i stua, og spilt Bubble Shooter, noe som må være verdens mest avhengighetsskapende spill og ellers har jeg drukket kaffe. Masse kaffe. Så alt jeg ser for tiden er dansende fargesprakende bobler og kjenner koffeinet flyte fritt i blodårene mine. Jepp.

Jeg var hos tannlegen i går, for første gang på to år. Null hull, ingen syreskader, ingenting - jeg er glad og fornøyd, og synes at jeg for en gangs skyld har grunn til å være stolt over noe. Null hull, det er ikke bare - bare det.
Og ellers kan jeg jo oppdatere dere med at jeg har søvnproblemer fra helvete, og at selv disse beroligende pillene mamma handlet her en dag ikke virker. Det er flott!

I morgen er det jobb. Jeg får ei relativt fin lønning i juni, tror jeg, og pengeboka mi blir nok glad for å få litt mat. Den har vært sulten ganske lenge.
mandag

Herlighet.

For en herlig dag: jeg står opp 0800, spiser, setter meg i sofaen og skal begynne med engelsken men sovner i stedet, er våken til tolv og sovner igjen. Deretter sover jeg litt til, før jeg begynner å spille et eller annet latterlig irriterende og avhengighetsskapende spill på 123spill.no - så er det middag, deretter dusjer jeg fordi Birgit, søskenbarnet mitt fra Trondheim mellomlander her før hun drar videre til Hammerfest, drikker kaffe sammen med henne og viser henne bilder fra sommerferien, så spiller jeg litt mer og deretter pusser jeg tenner - klar for å ta kveld.

Det er fortsatt vinter. I morgen er det skole, og jeg orker ikke, orker ikke, orker ikke. Og så har jeg heller ikke skrevet den fantastiske engelskgreia, og sukk og stønn og halleluja.
SMIL. :)

Gonna break these chains around me
Gonna learn to fly again
May be hard, may be hard
But I'll do it
When I'm back on my feet again
søndag

Jævla snø.

Det er få ting som er så deprimerende som å sitte hjemme i sofaen sin, midt i mai, og se julesnøen dale ned fra himmelen. Jeg har nesten lyst til å gråte her jeg sitter, polstret med tre gensere, strømpebukse, skjerf, to ulltepper og peisen så å si ved siden av. Tromsø og vår hører ikke sammen – for når snøen takker for seg, er det faktisk… sommer. Når alt kommer til alt; finnes det bare to årstider her: sommer og vinter. Flott. Jeg gleder meg til jeg kan pakke sammen sakene mine å flytte så langt unna alt det hvite som over hodet mulig.
Jeg fryser.

I dag hadde jeg kjempestore planer om å gjøre litt engelsk, men jada jo da, det ble det mye av. I stedet dro jeg til byen og hang på kafé med Simon fra klokken to til gud vet når, og for å slå i hjel litt tid dro vi på kino. Kino i dag igjen, ja. Så ”Helt sikkert, kanskje” – den var grei nok egentlig. Tidsfordriv.

Har lyst til å lese mer Stephen King, men det er dessverre ikke flere sider igjen i den boka jeg holdt på med, og biblioteket er stengt til og med tirsdag. Jeg hater disse rød- dagene på kalenderen – det er evig nok med søndagen som er en gang i uka. Gosh.

Bestilte noen sommerklær fra nettet i dag, men sånn som det ser ut nå, er det lite trolig at jeg får bruk for noe av det med det første. Det eneste som er litt oppløftende, er tanken på at jeg faktisk skal to uker til solen i juli. Takk og lov.
lørdag

Lørdagskveld.

Kveld igjen, til slutt. Jeg føler meg langt fra klar til å gå å legge meg - og tiden går sakte. Liker bare kveldene mindre og mindre, spesielt siden jeg har et litt trøblete forhold til søvn, og gruer meg nesten til jeg må legge meg. Ikke at man MÅ noe, men, ja.

Frisøren. Det var et kapittel for seg selv, og jeg føler egentlig ikke at jeg ser helt god ut. I alle fall ikke som meg. Kanskje ikke så rart; har jo vært mørk de siste to årene, så det å plutselig bli blond, blir liksom en voldsom omveltning eller noe. Fargen ser litt... skitten ut, så jeg skal dra tilbake om et par uker å få satt flere striper slik at det kanskje kan bli litt finere. Ikke vet jeg. I alle fall er jeg fornøyd med selve klippen, og det er da i det minste noe.

Jeg var på kafe sammen med Karianne og kjæresten hennes i dag. Det var fint å se henne igjen, alt for lenge siden sist, og jeg og Karianne dro på kino sammen med Sunniva og Silje på kvelden. Så Iron Man, heh, men den var ikke så dårlig som jeg hadde trodd den kom til å være. Den gikk utrolig nok, an å se på.

Det snør dessverre ennå. Jeg vil pakke sakene mine og flytte langt, langt vekk. Det hadde virkelig vært noe.

Nord - Norge, altså.

Er det noe jeg hater, så må det være Nord - Norge, denne herlige og ikke minst fantastiske byen og all den jævla snøen som ikke ser ut til å ha noen AV - knapp. For ja, her har jeg gått i omentrent litt over ei uke, vært overlykkelig for at kulden har sluppet taket, og for at våren er kommet. Var kommet. Og hva tror du skjer da, midt i all håpet og gleden? JO. Det kommer mer snø. Masse snø. Så mye snø at pappa må legge om fra sommerdekk til vinterdekk igjen, og jeg har bare en ting å si: "Hey, ullgenser og alt for store vinterjakker." Æsj. Jeg kjenner at jeg blir kvalm.

Gårsdagen var en veldig lang dag - men jobbinga gikk i grunnen ganske greit, bortsett fra at jeg kjenner hvor mye det tar på kroppen min å være i "aktivitet" i 7 timer. Får litt vondt i ryggen og litt sånt, men ellers går det bra. Menneskene på institusjonen er så søte; litt sinte kanskje, inne i mellom, men ja, ellers veldig sjarmerende.
For en gangs skyld føler jeg faktisk at jeg gjør noe meningsfylt med tiden min, og ikke bare sitter hjemme i sofaen og ser på sekundviseren som snurrer av sted. Vel. Det har slått meg hvor utrolig lite som skal til for å gjøre et annet menneske glad.

Jeg fikk turnuslista mi for sommerferien i går, og hjelpes, jeg skal jobbe mye. 157 timer eller noe, og jeg klarer ikke helt å se hvordan jeg skal få tid til å finne hybel/leilighet inne i mellom alle disse dagene og timene som er spredd ut over hele sommeren. Egentlig burde jeg ikke klage; jeg får nok å henge fingrene i – det skal være sikkert og visst.
Håper bare at jeg får klart å presse inn den turen til Trondheim som Inger og jeg så vidt har snakket om – jeg har nemmelig aldri vært der. Gosh. Jeg skjønner ikke helt når jeg skal få tid til alt sammen, men det ordner seg sikkert. Det gjør jo gjerne det.

Jepp. I dag er det frisøren, og nei, jeg har enda ikke bestemt meg for hvordan jeg skal ha det. Var jo synd det i grunnen. Etterpå skal jeg shoppe litt med lillesøster, mamma har fått lønning – og så skal jeg møte Karianne. Jeg gleder meg innmari til å se henne igjen!
Venstrejuster

fredag

Ny start.

Siden den forrige bloggen min bare ble tull; jeg oppdaterte den aldri - bestemte jeg meg for å slette den. Så nå gjør jeg et nytt forsøk, og begynner på nytt igjen i håp om at jeg skal være litt mer aktiv nå enn forrige gang.

Jepp.

Det er mai allerede: året har føket av sted uten at jeg helt kan skjønne hvor alle månedene har tatt veien, hvor all tiden har blitt av. Det er i grunnen greit: begynner å bli ordentlig klar for sommerferie! Det er ikke lenge igjen, bare seks uker eller noe sånt tror jeg, og det blir fint å gjøre noe annet enn skole en stund.

Sommerjobben har vært i boks ganske lenge, og jeg gleder meg til å tjene penger. Det er slitsomt å være avhengig av mamma og pappas pengbok hele tiden. Får bra timesbetaling også, og de pengene kommer godt med når jeg flytter for meg selv til høsten.

Helga virker fullpakket, synes jeg. Deilig å ha så mange planer for en gangsskyld. Siden det er pinse, har vi langhelg og greier - fri på mandag.

Dagen i dag blir ganske lang; har opplæringsvakt på sykehjemmet, fra 1500 - 2200, og jeg ser for meg at jeg kommer til å være død etterpå. Men det er så koselig å jobbe med eldre (jeg hadde aldri sett for meg at det var noe jeg kunne gjøre) - så det blir sikkert greit.

I morgen skal jeg til frisøren. Har ikke helt bestemt meg for hvordan jeg skal klippe det og sånn enda, men en ting er klart: jeg har lyst på en forandring. Skal sette striper i håret og bli blond igjen, noe jeg ikke har vært på... to år? Ja. Tror det er noe sånt. Det kommer sikkert til å bli månedens "store" feil, men shit au, håret vokser jo ut igjen.

Dessuten er Karianne i byen, så jeg skal treffe henne også. Det blir fint å se henne igjen! Har ikke truffet henne på mange måneder, januar tror jeg det var, eller noe.

Ellers blir det vel litt lekser sikkert, og Sunniva har fått to nye discer med Smallville, så da blir det vel kos framfor tv'n hjemme hos henne eller Inger i løpet av helga med Clark Kent og surkete Lana Lang flimrende framfor skjermen.

Og ja: jeg tror virkelig at været avskyr meg, for det er meldt snø igjen. Halleluja. Man skulle virkelig bodd i Oslo eller noe.


vår 2008.







Christine og Annika
Related Posts with Thumbnails

Search

Laster inn...

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com


Bloglovin'

Follow La vita e bella

Blog Archive