torsdag

Jeg lever fortsatt.

Ja, og så var jeg tilbake i de hjemlige trakter, snøhullet Tromsø, minusgrader og alt som er med på lasset. Overgangen fra Irlands 10 - 16 plussgrader er stor, men akkurat nå er det ganske godt å være plassert i huset som jeg har vokst opp i. Etter 14 dager med en tung ryggsekk og en proppfull trillekoffert som ble pakket inn og ut nesten hver dag, reising hit og dit, museum, teater, konsert, tog turer, buss turer, mye gåing og haugevis med kulturelle opplevelser, er jeg sliten. Kanskje ikke så rart. Etter fjorten tekster, mange tusen ord, krøllete papirark og frustrasjon, har jeg skrevet meg fullstendig tom for ord og har vondt i musklene i den høyre armen. 

Det har vært en veldig fin tur med mange prøvelser og det har til tider vært fryktelig vanskelig. Med en helt annen matkultur, mye reising og det å skulle forholde seg til andre menneskers matønsker/spisestedønsker, har det krevd ganske mye energi å finne en balansegang i alt sammen. Den evinnelige balansekunsten.
Mens jeg har vært bortevekke, har jeg fått tilsendt journalen min fra BUP, så nå har jeg en trivelig godnatt - historie jeg kan kose meg med på sengekanten.
I morgen skal jeg og pappa på et trivelig møte med NAV ang.høsten, skolegang og alt det styret der.


bilder og mer fra turen kommer

3 kommentarer:

Kitiinee sa...

velkommen tilbake til norge! :)

Laila sa...

sier som kristine: velkommen tilbake til hjemlandet :)

det er kjekt å reise,men alltid godt å komme tilbake..men også litt trist..fordi hverdagen kaller igjen.Avbrekkene er gode...og ikke minst når man er i Irland :D

lykke til på møtet med NAV.

klem

June sa...

Glad for at du er tilbake :) Bloggverda er ikkje på langt nær det same utan deg!

Er det biletet frå Inishmore (eller var det til Inish Oirr de skulle?) Kjempefint!

Related Posts with Thumbnails

Search

Laster inn...

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com


Bloglovin'

Follow La vita e bella

Blog Archive