fredag

De siste dagene.

 Jeg har ikke skrevet på noen dager. Den eneste grunnen til det er fordi jeg ikke verken har noen ord for som er interessante, meningsfylte og fordi det ikke skjer så mye spennende i livet mitt. Tiden går til å fylle hodet med allverdens forskjellige lydbøker, drømme seg bort i krim og andre fortellinger. Sy små bamser.
Hunden vår har nok en gang fått det vi kaller trappeangst - han er livredd for å gå ned trappen fra stua til kjelleren, og jeg må gå rundt hele huset for å sette han fast i løpestrengen i hagen. Det regner hver eneste dag. Høstregn med samme temperatur. Fint det.

Dette blir helt sikkert et ganske kjedelig innlegg.

Tirsdag (vet jeg publiserte et innlegg den dagen, men likevel): Formen var ganske så okei da jeg karret meg opp fra senga - tidligere enn jeg pleier, fordi Inger og jeg dro på nok ei visning. Ei flott 4 - roms leilighet litt utenfor byen, men likevel sentralt. Været var skrekkelig. Det var så mange mennesker på den visningen og det endte med at vi ikke fikk den. Akkurat nå virker det som om det er helt umulig å få tak i ei såpass stor leilighet at det er plass til Sunniva, Inger og meg - og det eneste som ligger ute er små eller store hus som er perfekte for familier med barn. Hus er uaktuelt. Det er alt for mye arbeid på vinteren og pappa, som er i byggebransjen, har gjort det klart at han ikke er interessert i å være vaktmester, noe som er veldig forståelig. Merkelig nok er det ufattelig dyrt å leie noe her, og når man er studenter på en eller annen måte er det begrenset for hvor mye man kan betale uten å måtte leve på nudler ut året. Jeg har aldri likt nudler. Jeg gjør fortsatt ikke det. Jeg hørte ferdig nok ei ganske kjedelig lydbok om en gammel mann som la ut i det vide og det brede om frykten for å bli gammel og som tok seg et isbad hver eneste dag.

Onsdag: Det var nok en dag med regn. Jeg hadde en fin formiddag og ettermiddag, og selv om det for øyeblikket er et ork å komme i gang med fysisk aktivitet, kom jeg meg på en morsom dansetime på treningssenteret. Det føltes bra, noe det alltid gjør. Ikke for noe annet enn fordi, som alle sånne mennesker som kan mye om trening og alt det der, har helt rett i at det hjelper på både det fysiske og det psykiske. Mamma og pappa har fått sommerferie, så de har reist av sted på sin første ferietur. I år er den første året der jeg ikke kommer til å dra et eneste sted sammen med dem, noe som er både litt rart og godt på samme tid. Antar at det er sånn å være voksen. Samtidig får jeg muligheten til å bevise ovenfor meg selv at jeg faktisk kan ta vare på meg selv, stå på egne bein uten å ha voksne mennesker rundt meg hele tiden. Lillebror er her sammen med meg og selv om vi i løpet av den siste tiden har fått et veldig godt forhold til hverandre, blir det litt annerledes. Jeg får masse tid for meg selv, kan høre på lydbøkene mine på volum totusenogørten, sy til langt på natt og sove i mamma og pappas seng. Bortsett fra det døgnet jeg var alene hjemme sammen med lillesøster i fjor, har jeg ikke gjort det siden jeg var liten og hadde panikkangst. Da vi fikk hunden vår for åtte år siden, avtok angsten sakte men sikkert og selv om angsten fortsatt kommer i blant, er det i alle fall ikke slik at jeg kveles av frykten for butikkdører, biler og allverdens lengre. Det er fint.


Torsdag: Nok en dag med  regn, men det gjorde ingenting. Godt med dager der jeg kan sitte inne med god samvittighet, ha det fint i mitt eget selskap, bruke all tiden på å sy sammen en liten Isbjørn, fortsette på nok ei lydbok som jeg også hørte ferdig - Salvadorena, ei bok jeg har hatt lyst til å lese i flere måneder. Den var bra. Anbefales. Spennende som alt sammen er for tiden, vasket jeg badet. Jeg avlyste yogatimen jeg booket meg på i forrige uke, men det gjorde ingenting. Den eneste turen jeg var utenfor huset var da jeg trasket ned på butikken for å hente ut noen medisiner. Ja, jøss.

Fredag: Jeg vet ikke hva jeg skal bruke dagen til. Formen er ikke noe bra og det ser ut til at det blir en slik dag der sofaen er verdens beste venn, la lydbok syv hundre og ørten overdøve Mørkets Fyrste og Elefantstemmen. Tankeflukter er greit når ting er vanskelig og hodet kverner. Dessuten skal jeg gjøre et forsøk på å komme meg på biblioteket. Jeg trenger nye fortellinger, slik at jeg kan distansere meg fra alt sammen. Men det er greit det også.

Snart er det tid for sommerleiren til IKS. Følelsene for uka som kommer er blandet, jeg både gruer meg og er spent på samme tid, men jeg tror det kan bli greit. Usikker på hva jeg kommer til å få ut av alt sammen og siden jeg vet at det er noen andre bloggere som også skal dit, blir det litt rart å treffe dem uten det o' store internet. Er sånn når man vet at de har lest om livet ens og selv har fulgt med på de gode og dårlige dagene deres. Jeg gleder meg likevel. Håper bare at jeg kommer til å føle meg ganske bra fysisk.

Ja, ja, ja. Snart er det august. Jeg ser frem til oktober. Ting burde være på plass til da.

2 kommentarer:

Laila sa...

Det er godt at du får brukt tiden på å bare slappe av og gjøre de tingene DU liker,at du bruker Annika tid.
Jeg tror nok det går veldig bra å være alene hjemme,nå blir jo du den eldste som må være der for lille broren din,og dere må drive kåken sammen.

Det blir sikkert en fin uke på sommerleir med IKS,de fleste har jo veldig gode opplevelser med det.

ønsker deg en fin kveld søte <3

marthe sa...

Håper du klarer å slappe av med lydbøker i regnet, skulle ønske du kunne få litt bedre vær. Vi ses på sommerleiren, det blir spennende.
klem fra Marthe

Related Posts with Thumbnails

Search

Laster inn...

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com


Bloglovin'

Follow La vita e bella

Blog Archive