onsdag

End of an era.





























I've been to hell and it looked just like heaven,
I made a friend and I felt forgiven, like you, and everyone else. 

Jeg starter begynnelsen på slutten med et utdrag fra en av sangene til Beth Hart. For det er nettopp det dette er; begynnelsen på slutten. Disse ordene, disse setningene. Slutten har nok ligget i kortene en stund, i alle fall for meg. 

Bloggen har fungert som en støtte i snart fire år. Da jeg opprettet den i mai 2008, like før jeg ble innlagt på ungdomspsykiatrisk for 2.gang, skulle denne bloggen bare formidle hva jeg drev med. Hverdagsliv, ting, sånt som egentlig er fullstendig uinteressant. Men den vokste seg til så mye mer. Bloggen ble en del av behandlingen på Capio, en del av avslutningen, en del av alle kapitlene i bøkene jeg har skrevet etterpå. Liv og dager som har nok innhold til å fylle flere romaner. 

I snart fire år har jeg delt meg. Å skrive åpent om det som er vanskelig har vært en utfordring. Samtidig har det vært med på å gjøre meg sterkere: uten denne bloggen, en åpen blogg som alle kunne lese, ville jeg neppe kommet hit i dag. På grunn av en skriftlig åpenhet, lærte jeg meg å snakke om det til mine nærmeste. Åpenhet er en styrke. Kanskje min største. 

Så jeg vil takke. For dette er slutten på annika-braliv.com. Dette er det siste innlegget jeg kommer til å publisere her. Tiden er moden for å si farvel, for å lukke portene. Bloggen kommer til å bli værende; den er et bibliotek, mitt bibliotek - nesten 2000 innlegg om livet. Om det å jobbe med "prosjekt leve". 

Takk. Takk for alt dere har vært for meg. Takk for at dere har fulgt meg i gode dager, i dårlige dager, backet meg opp og takk til dere som har funnet noe fornuftig i tekstene mine som kanskje kan ha vært med på å bringe dere videre. Fortsett å kjempe. Fortsett å håpe. Og viktigst av alt: tro på dere selv. 

Takk. 


13 kommentarer:

June sa...

Det er verkeleg the end of an era. Hadde eg ikkje funne denne bloggen, hadde eg aldri funne deg <3

(Og til hausten kjem du HER! Wee :D)

Heltinne sa...

Klump i halsen. Svært vemodig. Du har satt ord på tilstander jeg selv har vært i, men som jeg selv ikke har klart å si annet enn rols om. Takk. Du er en vakker forkjemper for oss andre heltinner!

Caroline sa...

Kjenner jeg blir litt trist av å lese disse ordene, men jeg skjønner deg godt.
Tusen takk for alt du har delt med oss, Annika. Jeg kjenner deg ikke, men jeg føler likevel at jeg er litt stolt over hva du har fått til. Takk for at vi har fått følge deg så langt vegen gikk, og lykke til videre! Kanskje møtes vi igjen mellom permene på ei bok også?

Snø sa...

Oi, det var jo ganske trist! Er hvertfall glad for det du har delt, du skriver så bra.
Klem <3

camilla sa...

takk for alt du har blogga om, alle disse årene. du veit hva det har betydd for meg (særlig den på sol, kanskje) <3

Anonym sa...

Takk sjøl, for en flott og inspirerende blogg jeg har besøkt igjen og igjen. Ha det fint!

Aina Yvonne Kehus Sivertsen sa...

:) Du er sterk, du har hjulpet så utrolig mange, du har hjulpet fler enn du aner...Lykke til Annika! Med alt du foretar deg:) Har vært flott å bli kjent med deg gjennom bloggen din! Stooor klem!

Lisbeth sa...

Tusen takk for alt du har delt, Annika..og lykke til videre!! :o))

Solveig sa...

Selv takk! :)

Linn sa...

Takker for alt !

Marthe sa...

Du fortjener kun det aller-aller beste vennen! Lykke til videre :-) <3 Klem

Mica sa...

Takk for alle de gangene du klarte å sette ord på ting jeg selv ikke klarte å sette ord på. Håper du fortsetter å skrive selv om du ikke fortsetter å blogge! Lykke til videre :)

liseliten.com sa...

Lykke til videre, takk for at alt du har delt med oss! <3 Ønsker deg alt godt!

Related Posts with Thumbnails

Search

Laster inn...

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com


Bloglovin'

Follow La vita e bella

Blog Archive