Spiseforstyrrelser






















Hva er spiseforstyrrelser?
IKS har denne definisjonen: man har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går ut over livskvalitet og fungering i hverdagen. 

Det finnes ikke noe absolutt punkt for når vanlig opptatthet av ernæring og helse glir over i et forstyrret forhold til mat, kropp og følelser. Det er en glidende skala fra nyttårsslankeren via personen med et problematisk forhold til mat og til en fullt utviklet spiseforstyrrelse.

- det handler om mer enn mat...
Det unaturlige forholdet til mat, kropp og vekt er et symptom på følelsesmessige og personlige problemer. Å overspise, sulte, kaste opp og tvangstrene brukes bevisst eller ubevisst i forsøk på å unngå problematiske og uoversiktlige tanker og føleleser.

Årsaker
Årsakene til at noen utvikler en spiseforstyrrelse er sammensatte.


Psykologiske og sosiale faktorer ligger ofte til grunn for et senere misbruk av mat.
Kulturelle faktorer som slankepress, sykelig magert kvinneideal og kvinneroller i stor endring må ses som sentrale med holden til å utløse et misbruk.


Ulike typer for spiseforstyrrelser
Det finnes forskjellige medisinske kriterier for å diagnostisere spiseforstyrrelser, men mange med store vanskeligheter faller utenfor kriteriene, blant annet fordi kriteriene er snevre.

Den enkeltes erfaringer kan ikke alltid plasseres i en kategori, da spisemønsteret hos en person kan forandre seg over ulike perioder. Noen går derfor gjennom alle varianter av matmisbruk i forskjellig rekkefølge, mens andre lever med en form for misbruk hele tiden. En del har også kombinasjoner med trekk fra flere typer spiseforstyrrelser.

Bulimi - Ukontrollert overspising etterfulgt av kompensasjon, f.eks. oppkast eller overdreven fysisk aktivitet. MANGE er normalvektige. Overspisingen kan være alt fra tre-fire brødskiver til flere timer med spising (og mange runder oppkast). Mange utvikler bulimi i slutten av tenårene eller i begynnelsen av tyveårene, fordi det skjer så mange forandringer i ens liv disse årene. En mindre gruppe utvikler bulimi senere i livet.

Tvangsspising - Periodevis eller jevnlig ukontrollert overspising uten kompensasjon. Mange er overvektige, noen har perioder med slanking som fører til vektsvingninger. Overspising er å spise selv om man ikke er sulten, for å dekke andre behov enn sult.

Anoreksi - Viljemessig redusert matinntak, ofte kombinert med overdrevent høyt aktivitetsnivå og stor frykt for å legge på seg. Kan føre til alvorlig vekttap. Anoreksi er å begrense hva og hvor mye man spiser. De fleste som har anoreksi beholder maten, mens noen kaster opp hvis de synes de har spist for mye. Å sulte er et dramatisk forsøk på å undertrykke det å ha menneskelige behov overhodet, enten det gjelder mat eller andre menneskers omsorg.

Uspesifisert spiseforstyrrelse - Mange som er i grenseland mellom ulike typer spiseforstyrrelser "havner"nofte i denne kategorien.


Ortoreksi - Overopptatt i å spise sunt og riktig. For noen kan det bli så mye "sunt" at de likevel blir feilernært.


Megareksi - Rammer mest gutter og menn. De ser seg selv ikke som store nok, spiser proteinrikt og trener mye for å få muskler.




 om de forskjellige typene spiseforstyrrelser kan leses her:
Anoreksi
Bulimi
Overspisingslidelse
Megareksi
Ortoreksi
Uspesifisert spiseforstyrrelse


diverse annet som kan klassifiseres som en type spiseforstyrrelse


Related Posts with Thumbnails

Search

Laster inn...

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com


Bloglovin'

Follow La vita e bella

Blog Archive